La deg inspirere av trening som gir mening sammen med rullestolbruker Eva Cecilie

Eva Cecilie Øien er 38år og jobber som kundekonsulent i DNB Livsforsikring ASA.

For om lag 5mnd siden kom hun i kontakt med Nr 1 Fitness sitt livsstilsprogram og ble i den sammenheng satt i kontakt med Helse-& Treningsterapeuten Philip K. Rweyendela.

På Livsstilsprogrammet deltar hun på interessante leksjoner om trening, kosthold, helse og motivasjon knyttet til vektreduksjon.

Hos Philip K. Rweyendela følges hun opp med tilpasset treningsopplegg for behandling av muskelplager, økt fysisk form og bedre funksjonsevne

Det er mange gode grunner til at smilet sitter løst hos Eva J

Resultatet er nemlig; økt fysisk form, vektreduksjon,  mer overskudd og spenningshodepinen som hun tidligere hadde er vekke!

Jeg har vært mye plaget med hodepine, svimmelhet, stram muskulatur nakke/rygg, skuldersmerter og periodevise senebetennelse. I tillegg ønsket jeg jo litt vektreduksjon!

Jeg er lam i beina etter fødselsskade, har ingen gangfunksjon og bruker rullestol. Har av den grunn mye ensidige bevegelser og belastning ved bruk av armer til alle gjøremål i hverdagen.

Jeg var til samtale hos Philip for  kartlegging av helsesituasjon, mål, verdier , personlig styrke og mine utfordringer.

Jeg opplevde raskt Philip som en svært positiv og energisk person med genuin interesse for mennesket. Han fremstår som profesjonell, kunnskapsrik, nysgjerrig og interessert person; Nettopp den personen som kunne bistå for at jeg skulle komme i gang med tilrettelagt trening.

Jeg trener 2 økter i uken med Philip pluss svømming 2x i uken på egen hånd. I tillegg deltar jeg ukentlig på Nr1 Fitness sitt livsstilsprogram.

Jeg har fått hjelp til å komme i gang med regelmessig trening. Det er stor variasjon i øvelsesutvalget, hvor noe fremkaller mer gansperr  og stølhet enn annet J

Jeg har fått økt styrke og balanse, og vektnedgang som bidratt til at jeg  nå kan igjen kan ta frem klær som lå lengst bak i klesskapet, også har jeg ikke lenger hodepine!!!!

Jeg har fått mer energi og overskudd samt redusert søvnbehov.

Jeg har blitt flinkere til å fokusere på treningseffekt,  noe som gir motivasjon til å fortsette hos Philip

”Mange av oss bruker mye tid på unnskyldninger, men sannheten er at man får tid til det man prioriterer! ”

Hva er best for vekt og helse av Lav-karbodiett og et tradisjonelt norsk kosthold bestående av mye karbohydrater?

 Low-Fat (LFD) VS Low-Carbohydrate (LCD)

 

 

Med utgangspunkt i artikkelen

Low-Fat Versus Low-Carbohydrate Diets, Weight Loss, Vascular Health, and Prevention of Cornoary Artery Disease: The Evidence, the Reality, the challenge, and the Hope

     Richard Kones

                                                                                 Nutr Clin Pract 2010 25: 528

 

Feilkilder i studier som sammenligner effekten på diettene

Å sammenligne dietter, slik som i denne artikkelen, er utfordrende og gir ikke et definitivt og enkelt svar slik som media ofte fremstiller det. Selv om diettene kan kategoriseres i Low carbohydrate diet (LCD) og Low fat diet (LFD) varierer næringssammensetningen, studielengde og hvilke variabler man tester. Frafall har i flere små randominiserte studier vært et betydelig problem, i tillegg er flere studier basert på subjektive spørreskjemaer uten direkte kontroll på reelt inntak. Naturlig nok vil derfor resultatet varierer en del og av den grunn blir det også problematisk å konkludere med hvilke diett som gir mest vektreduksjon eller best beskyttelse mot hjerte-og carsykdommer (cardiovaskulære sykdommer). 

Det er rett og slett for mange forskjeller i studiene til å enkelt konkludere med at den ene dietten er bedre enn den andre, i hvert fall basert på de studiener denne artikkelen har sammenlignet.

Forskjeller relatert til vektreduksjon

Selv om det er vanskelig å konkludere med noe er det likevel interessant å se hva disse diettypene gjør med vekt og helse. I sammenligning av dietter med lavt fettinnhold (LFD) og dietter med lavt karbohydratinnhold (LCD) ser man at karbohydratfattig kosthold på kort sikt kan gi større vektreduksjon, men over tid vil netto redusert vekt være det samme. Ikke uventet gir begge diettypene vekttap uavhengig av næringssammensetningen så lenge totalinntaket er lavere enn forbruket (negativ energibalanse). Dette faller inn under regelen om at negativ energibalanse er den viktigste faktoren for vektreduksjon.

Forskjellene relatert til sykdom

 Forskjellen kan ligge mer i påvirkningen av Total kolesterol, LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.  I noen studier økte ikke HDL ved å følge LFD, men gikk tvert om i motsatt retning sammen med LDL ved sterke restriksjoner i fettnivået (Very LFD).  Gould og Ornish viste i et omfattende program en tilbakegang i coronar aterosklerose (åreforkalkning) med LFD. LCD viser økning i insulinfølsomhet og økt HDL. Begge diettypene viser reduksjon i sirkulerende leptin.

En annen side er at flere studier viser at Atkins-like dietter med lavt karbohydratinnhold og mye kjøtt gir økt risiko for diabetes hos menn. Det er videre en del stridigheter omkring høyt proteininntak og skader på nyrer på friske mennesker. Det er uansett en veldig god sammenheng mellom lavt inntak av kjøtt og høyt inntak av grønnsaker/frukt på helse og lengre levetid .

Kan vi konkludere?

 Studiene som er gjort på Lav-fett/høy-karb og Lav-karb/høy fett er ofte veldig forskjellige i næringssammensetning, klientell, varighet, størrelsen på energiunderskudd og hvilke variabler som undersøkes. Det er derfor vanskelig å konkludere at den ene diettypen er bedre enn den andre.

Usunne vaner er hovedårsaken til de fleste menneskers overvekt og fedmeproblematikk. Permanente livsstilsendringer i både sunnere kost og økt fysisk aktivitet vil være viktigste medisinen for de fleste. Permanante endringer i vekt betyr dermed permanente endringer i livsstil. 

Vi har antageligvis ikke nok relevant data til å definere den ene dietten foran den andre, men det betyr ikke at vi trenger å vente til slike studier foreligger før vi begynner å spise sunnere og være mer fysisk aktive. Å sammenligne dietter for å finne frem til den beste av dem er slik sett kanskje et steg i feil retning når vi vet at det er 90% sjanse for vektoppgang etter endt diett. Det har vist seg at energirestriksjoner er den viktigste fellesnevneren i alle dietter for å oppnå vektreduksjon. Vedlikehold av vekt handler deretter mye om vedlikehold av de nye rutinene og at man ikke faller tilbake til samme livsstil som før man begynte å slanke seg.

 Min konklusjon er likevel; Vil man varig ned i vekt, så må man være villig til å gjøre noen varige endringer resten av livet. Er man ikke innstilt på dette vil man per definisjon forbli en jojoslanker. 

Philip K. Rweyendela

Helse-& Treningsterapeut

Bruk pulsklokke i utholdenhetstreningen

Fra sofasliter til mosjonist
Fra nada til bedre utholdenhet skal det ikke mye trening til. Er du nybegynner er det igrunnen bare å starte å utfordre lungene, skjelettmusklene og hjertemuskelen regelmessig så vil du, spesielt den første tiden, kunne merke progresjon fra uke til uke.  Litt er altså bedre enn ingenting og vil gi forbedringer nesten fra første stund. Etterhvert må man trene smartere for å videreutvikle formen.


Pulsklokke er et smart valg
En av de smarte tingene som man kan gjøre som aktiv mosjonist er å investere i en pulsklokke. For konkurranseutøvere i idretter som krever utholdenhet er pulsklokke et meget viktig treningsverktøy!
Pulsklokken vil kunne informere deg om hva arbeidspulsen din er og dermed hjelpe deg å regulere intensiteten i forhold til de egenskapene du ønsker å trene opp.

Det er ikke slik at hver jogge-/ eller sykkeltur skal være forbundet med knallhard jobbing fra start til slutt. Da blir det nesten som å delta på en liten konkurranse hver gang man har en utholdenhetsøkt. Dette kan faktisk få formen på avveie om det samtidig blir for lite restitusjon mellom øktene. Desto hardere treningsøkter desto lengre restitusjon behøver man. Da sier det seg selv at det ikke blir mange økter i uken om man kun har knallharde treningsøkter og samtidig skal ha tilstrekkelig med restitusjon.
Noen harde, kombinert med noen rolige økter i uken, er viktig for optimal effekt av utholdenhetstreningen.
Men hva er hardt og hva er rolig? Det er nettopp her pulsklokken kommer til god nytte!





Polar har en inndeling som kan passe for deg som er utrent men skal starte å trene regelmessig utholdenhetstrening

1. veldig lett - 50% - 60% av maks hjertefrekvens - Passer bra for oppvarming og nedvarming
2. Lett - 60% - 70% av maks hjertefrekvens - Forbedrer kondisjon og forbrenner mest andel fett
3. Moderat - 70% - 80% av maks hjertefrekvens - Forbedrer kondisjon og tempo
4. Hard - 80% - 90% av maks hjertefrekvens - Ofte intervallbasert og øker tempo og stayerevne
5. Meget hard - 90% - 100% av maks hjertefrekvens - Ofte intervallbasert og idrettsspesifikt

 les mer

 Løplabbet har en inndeling som kan passe for deg som er mosjonist og allerede trener regelmessig utholdenhetstrening

1. veldig lett - 50% - 60% av maks hjertefrekvens - Passer bra for oppvarming og nedvarming
2. Lett - 60% - 75% av maks hjertefrekvens - Forbedrer kondisjon og forbrenner mest andel fett
3. Moderat - 75% - 80% av maks hjertefrekvens - Forbedrer kondisjon og tempo
4. Hard - 85% - 90% av maks hjertefrekvens - Ofte intervallbasert og øker tempo og stayerevne
5. Maksimalt - 90% - 100% av maks hjertefrekvens - Ofte intervallbasert og idrettsspesifikt 

 Les mer

Olympitaoppen har en egen inndeling for toppidrettsutøvere med 8 intensitetssoner
       

les mer om de ulike i-sonene til olympiatoppen


 Vil du vite mer om kroppens fysiologiske begrensninger for utvikling av utholdenhet så kan du lese deg opp på dette på denne linken:

Grunnleggende utholdenhetsfysiologi


 "Alle kan ikke bli Petter Northug, men alle kan forbedre sin utholdenhet" Philip K. Rweyendela