Hva er best for vekt og helse av Lav-karbodiett og et tradisjonelt norsk kosthold bestående av mye karbohydrater?

 Low-Fat (LFD) VS Low-Carbohydrate (LCD)

 

 

Med utgangspunkt i artikkelen

Low-Fat Versus Low-Carbohydrate Diets, Weight Loss, Vascular Health, and Prevention of Cornoary Artery Disease: The Evidence, the Reality, the challenge, and the Hope

     Richard Kones

                                                                                 Nutr Clin Pract 2010 25: 528

 

Feilkilder i studier som sammenligner effekten på diettene

Å sammenligne dietter, slik som i denne artikkelen, er utfordrende og gir ikke et definitivt og enkelt svar slik som media ofte fremstiller det. Selv om diettene kan kategoriseres i Low carbohydrate diet (LCD) og Low fat diet (LFD) varierer næringssammensetningen, studielengde og hvilke variabler man tester. Frafall har i flere små randominiserte studier vært et betydelig problem, i tillegg er flere studier basert på subjektive spørreskjemaer uten direkte kontroll på reelt inntak. Naturlig nok vil derfor resultatet varierer en del og av den grunn blir det også problematisk å konkludere med hvilke diett som gir mest vektreduksjon eller best beskyttelse mot hjerte-og carsykdommer (cardiovaskulære sykdommer). 

Det er rett og slett for mange forskjeller i studiene til å enkelt konkludere med at den ene dietten er bedre enn den andre, i hvert fall basert på de studiener denne artikkelen har sammenlignet.

Forskjeller relatert til vektreduksjon

Selv om det er vanskelig å konkludere med noe er det likevel interessant å se hva disse diettypene gjør med vekt og helse. I sammenligning av dietter med lavt fettinnhold (LFD) og dietter med lavt karbohydratinnhold (LCD) ser man at karbohydratfattig kosthold på kort sikt kan gi større vektreduksjon, men over tid vil netto redusert vekt være det samme. Ikke uventet gir begge diettypene vekttap uavhengig av næringssammensetningen så lenge totalinntaket er lavere enn forbruket (negativ energibalanse). Dette faller inn under regelen om at negativ energibalanse er den viktigste faktoren for vektreduksjon.

Forskjellene relatert til sykdom

 Forskjellen kan ligge mer i påvirkningen av Total kolesterol, LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.  I noen studier økte ikke HDL ved å følge LFD, men gikk tvert om i motsatt retning sammen med LDL ved sterke restriksjoner i fettnivået (Very LFD).  Gould og Ornish viste i et omfattende program en tilbakegang i coronar aterosklerose (åreforkalkning) med LFD. LCD viser økning i insulinfølsomhet og økt HDL. Begge diettypene viser reduksjon i sirkulerende leptin.

En annen side er at flere studier viser at Atkins-like dietter med lavt karbohydratinnhold og mye kjøtt gir økt risiko for diabetes hos menn. Det er videre en del stridigheter omkring høyt proteininntak og skader på nyrer på friske mennesker. Det er uansett en veldig god sammenheng mellom lavt inntak av kjøtt og høyt inntak av grønnsaker/frukt på helse og lengre levetid .

Kan vi konkludere?

 Studiene som er gjort på Lav-fett/høy-karb og Lav-karb/høy fett er ofte veldig forskjellige i næringssammensetning, klientell, varighet, størrelsen på energiunderskudd og hvilke variabler som undersøkes. Det er derfor vanskelig å konkludere at den ene diettypen er bedre enn den andre.

Usunne vaner er hovedårsaken til de fleste menneskers overvekt og fedmeproblematikk. Permanente livsstilsendringer i både sunnere kost og økt fysisk aktivitet vil være viktigste medisinen for de fleste. Permanante endringer i vekt betyr dermed permanente endringer i livsstil. 

Vi har antageligvis ikke nok relevant data til å definere den ene dietten foran den andre, men det betyr ikke at vi trenger å vente til slike studier foreligger før vi begynner å spise sunnere og være mer fysisk aktive. Å sammenligne dietter for å finne frem til den beste av dem er slik sett kanskje et steg i feil retning når vi vet at det er 90% sjanse for vektoppgang etter endt diett. Det har vist seg at energirestriksjoner er den viktigste fellesnevneren i alle dietter for å oppnå vektreduksjon. Vedlikehold av vekt handler deretter mye om vedlikehold av de nye rutinene og at man ikke faller tilbake til samme livsstil som før man begynte å slanke seg.

 Min konklusjon er likevel; Vil man varig ned i vekt, så må man være villig til å gjøre noen varige endringer resten av livet. Er man ikke innstilt på dette vil man per definisjon forbli en jojoslanker. 

Philip K. Rweyendela

Helse-& Treningsterapeut