Fitnessbølgen

tirsdag 24. juli 2012

Fitnessbølgen som rår over treningsfokuset til gutter og jenter i alle aldersgrupper er fasinerende og samtidig litt urovekkende. Det trenes tung og tidsffektiv styrketrening og morgencardio. Lavcarbo har fått sin plass for  å gi lavere fettprosent og mer synlige muskler. Aldri har det vel også vært så mange jenter som ønsker seg sixpack og muskler som det er idag.




Først litt tilbake i tid: 
1970-årene var turrennenes årti.  Det startet med at mange hverdagslige turløpere ble trigget av konkurranseånd og trente etterhvert nesten like mye som konkurranseløperne. Det var lystbetont for den enkelte å presse seg selv og samtdig delta i sosiale arrangementer.
Det ble etterhvert "lite tur og mye renn". Turløpere begynte å falle fra. En av utfordringene var at nivået begynte å bli så høyt at kun de beste vente glade hjem.

1980-årene assosieres med joggebølgen. Selv prester og revolusjonære slengte seg på. Bare for å gi en pekepinne på økningen var det i 1977 37 mosjonsløp over hele landet. Til sammenligning ble det planlagt hele 354 i 1985. Helsefaktoren ble for den enkelte en positiv tilleggsfaktor, men fysisk og psykisk utladning stod høyest.

Da Norsk Gallup  i 1946 spurte de som ikke drev idrett om årsaken til dette svarte nesten halvparten at de fikk nok mosjon i arbeidet. I lignende undersøkelser i 1970-80årene var det under en femtedel som benyttet seg av samme argumentet.
En vanlig forklaring på den økende tiltrekningen mosjon har på mennesket er at kroppens aktivitetsbehov ikke lengre blir tilfredsstilt i arbeidslivet.

Tilbake til vår tid:
Vår tids treningsfokus er langt mer fiksert inn i mot kropp, utseendet og velvære. Gutter og jenter bør være atletiske, ha muskler som synes og være i god form.
I helsemessig forstand er det helt supert at kvinner og menn er opptatt av å ta vare på kroppen sin gjennom variert trening av styrke og utholdenhet.
Utfordringen er bare det at kroppsfokuset antageligvis øker presset på unge gutter og jenter når det gjelder utseendet, kropp, mat og prestasjoner.

I 1970årene ble turene erstattet med konkuranserenn. Nivået på den enkelte turløperen ble etterhvert så høyt at de som ikke presterte på topp falt i fra. Jeg tenker at historien kan lære oss noe der!

Ikke alle jenter og gutter er skapt for å gå rundt med synlige sixpack og store muskler. All trening må ikke nødvendigvis basere seg på hvordan og hvor mye de beste trener. Toppidrettsutøvere har over mange år gradvis økt treningsmengden. De har derfor muskler, sener, ledd og beinstruktur som tåler mye mengdetrening. De fokuserer på trening som kan få dem til å prestere bedre i sin idrett og legger derfor opp et kosthold som inneholder nok næring til å gi optimal treningseffekt.

Jeg synes det til dels er urovekkende at så mange ikke-idrettsutøvere har samme prestasjonsinnstillinger som en topputøver og flere trener nesten like mye. Samtidig med dette går de gjerne på en diett med energirestriksjoner eller lavkarbo, altså det motsatte av en topputøver.

Philip K. Rweyendela

Det er fint å trene mye, ja for min del må folk gjerne trene hver dag. Jeg elsker selv å trene! Jeg vil bare minne deg på at all trening ikke nødvendigvis trenger å dreie seg om topp-prestasjoner, six pack og lavkarbo!